BARNAS 100-ÅR GAMLE
SKOLEHAGE MÅ IKKE BLI NYTT BOLIGFELT!
Geitmyra skolehage ligger mellom Ring 2, Uelandsgate og Kierschows gate – i skjæringspunktet mellom Bydel Sagene og St.hanshaugen.
· Fredag 2. april-04 ble det foretatt en omfattende befaring i Oslo med formål å finne erstatningsarealer for Geirmyra skolehage. Med på befaringen var representanter fra
3 byrådsavdelinger (barn og utdanning, miljø og samferdsel, byutvikling og næring), fra EBY (eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune), Byantikvaren, Skoleetaten og Plan og bygningsetaten og friluftsetaten.
· I forkant av dette hadde Oslo Økologiske hagelag - som driver jordbruks- og besøkshage på Geirmyra – mottatt en anonym telefonoppringning med opplysninger om at det planlegges en massiv boligutbygging – anslagsvis 450 boliger – på Geitmyra.
· Ved henvendelse til både byrådsavdelingen for barn og utdanning og EBY benektes det at det eksisterer en sak som omfatter planer for utbygging. Vi har imidlertid informasjon som tilsier at dette ikke stemmer, men at det tvert imot er lagt lokk på saken for å hindre publisitet. Saken er altså unndratt offentlighet. Vi mener imidlertid – med henvisning til medvirkningsretten for berørte parter, Plan- og bygningsloven (vedlegg 4) - at dette strider mot loven. Etter det vi nå vet er saken registrert i postjournalen hos Byantikvaren.
· Ved befaringen fikk vi se dokumentet som viste oversikt over erstatningsarealene – 8 stykker i alt, men ingen i bydel Sagene, St.hanshaugen eller Grünerløkka. Dette betyr i realiteten at en rekke skoler og barnehager som i dag er aktive brukere av Geitmyra vil miste skolehagetilbudet, fordi de vil være avhengige av å bruke offentlig transport for å komme til en ev. erstatningshage. Den vanskelige økonomien i de fleste Oslo-skolene tilsier at det ikke finnes midler til hyppige kollektivreiser.
· Politiske beslutninger om grunnskolen / grunnopplæringen og helseministerens plan for økt fysisk aktivitet for barn og unge taler sterkt til fordel for opprettholdelse av skolehagen. Vi viser til Læreplanverket for grunnskolen- L-97, den nylig fremlagte St.meld. nr.30 (2003-2004) "Kultur for læring" om grunnopplæringen, der utdanningsministeren tar til orde for daglig fysisk aktivitet for alle elever i grunnskolen, samt prosjektet ”Aktive skolebarn” - se følgende lenker:
http://www.shdir.no/index.db2?id=1896
http://www.shdir.no/index.db2?id=8589
http://odin.dep.no/hd/norsk/aktuelt/taler/statsraad_b/042071-990060/index-dok000-b-n-a.html
http://www.dagbladet.no/dinside/2002/08/12/345778.html
· Bydelene Sagene, Grünerløkka og St.hanshaugen er iflg.Statistisk årbok for Oslo 2003 de tre tettest befolkede bydelene i Oslo (se vedlegg 1). Samtidig er det også i disse bydelene (med unntak av bydel Helsfyr Sinsen) at boligproduksjonen er størst.
Areal og befolkningstetthet – Antall igangsatte boliger 2002,
innbyggere pr. daa i bydelen pr.01.01.03 antall_(gj. snitt 2700 pr. år)____
Bydel Sagene: 9.26 Sagene-Torshov: 441
Bydel Grünerløkka: 7,61 Grünerløkka-Sofienberg: 327
Bydel St.hanshaugen: 7,36 St.hanshaugen-Ullevål: 194
Helsfyr-Sinsen: 302
Øvrige bydeler – under 133 boliger
Oslo 20.april 2004
Signe Kalsnes
Aktuelle personer å kontakte:
Signe Kalsnes (driftstyreleder v/Sagene skole og aksjonskomiteen): tlf. 9168 4546, 23367265(j)
22379946(p), signe.kalsnes@chello.no
Aaste Gulden (aksjonskomiteen): tlf. 9303 4071
Claire Glenton (aksjonskomiteen): tlf. 2416 3297, 4165 1658
Tore Faller: skolehagerektor, ansvarlig for Geitmyra skolehage: tlf. 9131 8389
Gjermund Jørgensen, rektor på Sagene skole: tlf. 93 401 402
Nettsted: www.vern-geitmyra.no
Vedlegg 1: Fra Statistisk årbok for Oslo 2003: Areal og befolkningstetthet
Vedlegg 2: Fra Byøkologisk program 2004-2014:
Vedlegg 4: planhierarki – arealplanlegging. Om
brukermedvirkning og utdrag fra Plan- og
bygningsloven
Vedlegg 1:
Fra Statistisk årbok for
Oslo 2003:
Bydel sagene - 9,26
Bydel Grünerløkka – 7,61
Bydel St.Hanshaugen – 7,36
Disse tre bydelene er de tre tettest befolkede bydelene i Oslo.
Etter St.hanshaugen kommer Frogner på 5,44 personer pr. dekar, og som nr 5 Gamle Oslo med 4.58 personer pr. dekar. Alle de øvrige bydelene har under 3,5 personer pr dekar.
Sagene – Torshov: 441
Grunerløkka-Sofienberg: 327
St.hanshaugen Ullevål: 194
Med unntak av Bydel Helsfyr Sinsen, med 302 igangsatte boliger, ligger antallet igangsatte boliger i alle de øvrige bydelene under 133 pr bydel.
Boligproduksjon gj snitt i Oslo 2700 pr år (Kilde Ola Bettum)
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
”Tilgangen på ubebygde arealer og grøntområder er ulikt fordelt i byen, og de fleste bydelene har mistet noe grøntareal de senere år” (Byøkologisk progr. 2004-2014, s.11)
Fra Byøkologisk
program 2004-2014 (s 25 –26):
Visjoner for Oslo som bærekraftig by:
Byrådet vil bevare de grønne åsene og marka rundt byen, øyene i fjorden, parker og friområder i byggesonen, og sikre elvene og grøntområder langs disse slik at de kan fremstå som sammenhengende blågrønne drag i byen. Oslo vil tilrettelegge for økt friluftsliv, mosjon og naturopplevelse. Oslo vil ta vare på og utvikle en levedyktig grønnstruktur som grunnlag for det biologiske mangfoldet.
·
Delmål 3.2
”Regulerte friområder og andre viktige natur- og rekreasjonsområder i byggesonen skal beholdes.”
·
Delmål 4.3
”Skolene bør søke å legge deler av undervisningen utenfor skolen, i nærmiljøet, på steder med interessante bygninger/-anlegg/ biotoper i kulturhistorisk og miljømessig sammenheng i byen for øvrig, og i naturen. Alle skoler bør ha "uteskole" som fast tiltak i sin miljøundervisning. …..”
Visjon nr 5. Byrådet vil at
Oslo kommune skal samarbeide med byens borgere og byens næringsliv i arbeidet
for et bedre bymiljø.
Byrådet mener at et godt bymiljø er en fellesoppgave for hele bysamfunnet, og det er mindre ressurskrevende å forebygge enn å reparere. Mye kan oppnås gjennom holdningsskapende og veiledende tilrettelegging samt dialog med befolkning, næringsliv og frivillige organisasjoner. Medvirkning, samarbeid og aktiv kommunikasjon vil etter byrådets syn være viktige ledd i dette arbeidet.
·
Delmål 1.4
”Øke arealet til bruk for skole- og parsellhager, og stimulere borettslagene til å etablere parsellhager på egen grunn.”
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
De første skolehagene i Kristiania ble etablert i begynnelsen av 1900-tallet etter initiativ fra entusiastiske lærere og andre. Ideen om den pedagogiske skolehagen hadde spredt seg gjennom Europa gjennom siste halvdel av 1800-tallet, der ønsket om å lære barn om plantedyrking og naturfag gjennom praktisk arbeid og egne erfaringer hadde vokst fram.
Allerede fra starten av var Geitmyra hjerte og sentrum for all skolehagevirksomhet i Kristiania. Geitmyra-området hadde siden 1741 tilhørt Ullevål gård, men hadde ved århundreskiftet blitt kjøpt opp av kommunen. I 1909 gave kommunen tillatelse til at deler av området kunne benyttes til skolehager for skolene på Møllergata, Foss, Bolteløkka, Lilleborg, Sagene og Grünerløkka.
Kommunen bevilget penger til inngjerding av området mens penger til redskaper, frø, og lærerhjelp ble skaffet til veie ved privat innsamling, bl.a. 50 kr fra forskjellige bryggerier. Aftenunderholdning ble arrangert til inntekt for saken og lærere tilbød gratis arbeid. I tillegg stilte flere hundre barn opp i løpet av den første sommeren for å gjøre området klart.
Området var myrlendt og sumpete, og jorden måtte dreneres og bearbeides. Veier ble etter hvert opparbeidet, blant annet med grus fra det Rivertske kompleks som da var under oppføring, stein fra Havna teglverk på Bjølsen, og slagg fra Ullevål. Frukthage, kjøkkenhage og blomsterhage ble anlagt, og frukttrær ble plantet som alléer.
Siden den gang har interessen for skolehagene variert og kommunenes behov for boligtomter har gjort at byens skolehager har vært på stadig flyttefot. Geitmyra har imidlertid holdt stand og er i dag Oslos eldste eksisterende skolehage.
Oslo byleksikon, 4. utgave. Kunnskapsforlaget 2000.
Ut i det Grønne. Oslo Kommunale Skolehager 75 år, 1909 – 1984. Utgitt av Oslo Kommunale Skolehager 1985.
Vedlegg 4:
PLANHIERARKI -
AREALPLANLEGGING
NIVÅ |
PLANTYPE |
MEDVIRKNING |
Nasjonalt |
RPR Stortingsmeldinger
mv Planlegging på
Riksnivå (PBL kap IV) |
- Politisk – som velger |
Regionalt/ fylke |
Fylkesplaner/
-delplaner (PBL kap V, §19) |
- Off debatt -
FK skal
sende utkast til uttalelse til fylkesmannen (staten), kommunene, samt
off organer og organisasjoner som blir berørt av utkastet. |
Kommunalt |
Kommuneplan/
-delplaner (PBL Kap VI, § 20-2
og 20-5) |
-
Komm. skal
under forberedelser søke samarbeid med off myndigh, org. mv som har særlige
interr. i KP-arb. -
Off debatt -
Berørte som
har særlige interr: Uttalelse -
Øvrige: off
ettersyn |
Kommunalt/ lokalt |
Reguleringsplan og
bebyggelselplan (PBL, Kap VII, §
27-1) |
-
På et tidl
tidspkt under forberedelser søke samarb. med off myndigh. org, som har
særlige interr i reg.arb. -
Direkte
berørte: underrettes + uttalelse -
Omr. m/
eksist bebyggelse: Komm skal legge til rette for aktiv medvirkning for
de som bor/ driver næring i omr. -
off ettersyn |
Kommunalt/ lokalt |
Utbedringsprogram (PBL, kap XV om
bestående byggverk, §89) |
-
Komm. skal
gi berørte eiere og beboere anledning til å medvirke v/ utarb av
utbedringsprogr. |
Kommunalt/ lokalt |
Byggetillatelse (PBL § 94) |
-
Før søknad
sendes inn skal naboer og gjenboere varsles. Har klagerett. |
Kommunalt/ lokalt |
Tiltak/
detaljplaner for parker og plasser/ visjonsplaner osv som berører folks
nærmiljø, men som ikke omfattes direkte av PBL |
-
For Oslo
kommune: Intensjoner om medvirkning nedfelt bla. i Byøkologisk program,
Fredrikstaderklæringen (oppfølging av Rio konferansens Lokal Agenda 21) -
ingen
lovbestemte krav. Medvirkningsgrad
opp til den enkelte saksbehandler |