Til: Sagene bydelsutvalg

Fra: Signe Kalsnes, Driftstyreleder ved Sagene skole og

medlem i aksjonsgruppa for vern av Geitmyra

Oslo 27.5.04

Vedrørende utbyggingsplaner for Geitmyra skolehage

• Planlegging av utbygging har foregått over lang tid - helt siden 2001 – og vært preget av hemmelighold.
• De saksdokumenter som er offentliggjort har naturlig nok en ensidig vinkling til fordel for utbygging.
• Grunnet ensidig vinkling er ukorrekt informasjon i ferd med å spre seg, eksempelvis at skoleetaten ikke har noe imot utbygging og at store deler av skolehagen ikke er i bruk.
• Vi (skoler / dagens brukere) appellerer nå til politikerne om å engasjere seg i saken i sine respektive fora.
• Ber om befaring på Geitmyra før en fatter beslutning, i håp om at de verdier vi som brukere verdsetter skal bli synlig også for saksbehandlere/beslutningstakere.

Brukerne av Geitmyra kjenner seg ikke igjen i Horntvedts beskrivelse av området.

Vi spør om det bedrives bevisst desinformasjon?

• Noe ligger brakk – store deler av området ikke i bruk. Dette er ikke tilfelle - Horntvedt refererer til areal oppdyrket mark/åker og unnlater å ta med plener / alleer med frukttrær / lekeområder. Utbyggingsplanene viser dessuten at det er på hele det oppdyrkede åker- arealet at boligene er foreslått bygget.

• Gjerder – først og fremst for å skape et trygt sted for barnehage- og skolebarn.

Også for å hindre hærverk og tyveri

• Tilgjengelighet:

Åpent for alle mellom 9 -16 på hverdager og ofte utover dette i dyrkingssesongen.

Det er et mål for aksjonskomiteen og øvrige brukere å øke tilgjengeligheten, for å kunne dele denne oasen med flere. (eks.: bydelskafé i helgene, har vært tema). Aksjonskomiteen vil gjerne komme i dialog med bydelsutvalgene (Sagene + St.hanshaugen) om dette.

• For de få – ingen krav/kriterier for å bli tildelt parsell, utover å melde sin interesse og å be om å bli satt opp på venteliste – med andre ord: åpent for alle. Kan i ventetiden delta i drift av ”Besøkshagen” til Oslo og omegn Økologiske Hagelag om ønskelig.

• Erstatningsområdene (fremstilles som en satsing på skolehagevirksomhet i Oslo)

Alle ligger i bydel Nordre Aker, utenfor Ring 3 – og ikke i de tre bydeler de fleste av dagens brukere av Geitmyra kommer fra (Sagene, Grünerløkka, St. Hanshaugen)

En aktiv skolehage er avhengig av nærhet mellom skole og skolehage – erfaringen dokumenterer dette i bl.a. boken som ble utgitt i anledning 75-årsjubileet til Oslo skolehager. En nedbygging av Geitmyra – som i dag er driftsentral for alle skolehager i byen - kan føre til svekket tilbud også andre steder.

Argumenter for bevaring av Geitmyra:

• 100 års uavbrutt historie. Landets største skolehage og senter for Oslos skolehagedrift i snart 100 år

• Levende genbank - Genuin samling på 350 til dels sjeldne frukttrær. Vurderes av Landbrukshøyskolen på Ås å være meget verneverdig. Det vil ta lang tid å etablere frukthager på de foreslåtte erstatningsarealene.

• Biologisk mangfold – sjeldne ville vekster som løvehale finnes på området.

• Nærhet til brukerne – oppslutning om skolehagen reduseres dersom distansen blir for stor. Skolene trenger skolehage i gangavstand både av praktiske, tidsmessige og økonomiske årsaker.

• Verdifulle og kunnskapsrike ildsjeler – stadig flytting tærer på motivasjonen til både lærere og elever, og medfører uro og usikkerhet. Tidkrevende å etablere nye arealer.

• Dyrkingsjord av høy kvalitet – Ved kommunens oppkjøp av området for snart 100 år siden ble store deler av Geitmyra beskrevet som ”myrsumper”. Jordprøver viser at det i dag er blitt meget høy kvalitet på dyrkingsjorda. Området har også meget gode solforhold.

• Størrelsen gir mangfold – Geitmyra med sine 42 da. gir rom for både aktiv læring og lek. Det er som å gå inn i en annen verden – å være ”på landet” midt i byen! Mindre arealer kan ikke fremkalle denne opplevelsen.

• Kulturelt mangfold – en storby trenger mangfold for å skape trivsel for flest mulig innbyggere. Det bør derfor også være rom for en aktivitet som formidler kultur og kunnskap – fritatt for tanken på kortsiktig profitt. Dette er et godt eksempel på urbant jordbruk, der erfaring og kunnskap formidles mellom generasjoner og nasjoner.

• Flerkulturell møteplass – minst ti ulike nasjoner er representert på Geitmyra, som også fungerer som en vellykket møteplass mellom ulike nasjoner og kulturer. I perioder er det stor utveksling av erfaring og kunnskap om arter, problemer, forebyggende tiltak og bruksområder.

• Grønn lunge i fortettede bystrøk – Bydelene Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen er de tettest befolkede bydelene i Oslo. Det er også i disse bydelene (med unntak av Helsfyr-Sinsen) at det ifølge Statistisk årbok for Oslo 2003 var igangsatt utbygging av flest boliger (se vedlegg). Området trenger derfor å bevare de grønne arealer som gjenstår. Tatt i betraktning at Oslo i 2003 ble kåret til ”Europas Miljøby”, samt visjoner uttalt i Byøkologisk program for 2004-2014 (se vedlegg) virker det meningsløst å planlegge boligutbygging på det som har vært skolehagens dyrkingsareal i snart 100 år.

• Helse- og miljøskapende – en motkultur til forbrukerkulturen av ferdig produserte varer/goder. Barn og voksne samles om fysisk aktivitet og sosialt samvær – og tar ansvar for egen helse ved fysisk arbeid.

• Læreplanen for grunnskole – L-97: full av beskrivelser både i generell del og fagplanene om ”skolehagerelatert” innhold og arbeidsmåter, eks:
• Opplæringen skal ivareta og utdype elevenes kjennskap til nasjonale og lokale tradisjoner – den hjemlige historie og de særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjon i verden
• Opplæringen må gi bred kunnskap om sammenhengene i naturen og om samspillet mellom menneske og natur… fremme glede over fysisk aktivitet…gi elevene innsikt i sammenhengen i naturen og samspillet mellom menneskene og naturen slik at de kan medvirke til en bærekraftig utvikling

• St.meld.30 (2003-04): Kultur for læring: Om måltider og fysisk aktivitet
• Utdannings- og forskningsdepartementet og Helsedepartementet lanserte i februar 2004 prosjektet «Fysisk aktivitet og måltider i skolen», der målet er å tilrettelegge for mer daglig fysisk aktivitet og gode rammer for måltider i skolen. Skoleeiere og skoler skal få anledning til å sette i gang og prøve ut ulike modeller for økt fysisk aktivitet og rammer for måltider i skolen i samarbeid med blant andre foreldre og lokale organisasjoner. Elevene skal spille en aktiv rolle både i utviklingen og gjennomføringen av lokale prosjekter. Gjennom prosjektet skal det utprøves og utvikles modeller for organisering av skoledagen slik at det legges til rette for en times fysisk aktivitet og gode rammer for måltider i løpet av skoledagen. Prosjektskolene skal være i gang fra skolestart 2004. Departementet vil formidle erfaringer og gode modeller som blir utviklet gjennom prosjektet fra og med skoleårets slutt 2005. Det opprettes en nettjeneste for prosjektet på Utdanningsdirektoratets nettsted.
• Departementet går derfor inn for at tilrettelegging for fysisk aktivitet for alle elever de dagene de ikke har kroppsøving, tas med i «Skoleplakaten». Tilrettelegging for fysisk aktivitet skal skje innenfor gjeldende rammer. Utdanningsdirektoratet vil få i oppgave å formidle gode eksempler på hvordan fysisk aktivitet for alle elever kan tilrettelegges og gjennomføres. Departementet vil delta i oppfølgingen av St.meld. nr. 16 (2002-2003), blant annet gjennom utvikling av egen handlingsplan for fysisk aktivitet.

 http://www.shdir.no/index.db2?id=1896
 
 http://www.shdir.no/index.db2?id=8589
 
http://odin.dep.no/hd/norsk/aktuelt/taler/statsraad_b/042071-990060/index-dok000-b-n-a.html 
 
 http://www.dagbladet.no/dinside/2002/08/12/345778.html
 
· Bydelene Sagene, Grünerløkka og St.hanshaugen er iflg.Statistisk årbok for Oslo, 2003 de tre tettest befolkede bydelene i Oslo. Samtidig er det også i disse bydelene (med unntak av bydel Helsfyr Sinsen) at boligproduksjonen er størst.



 
  
 
 
  
  
 


 

 Areal og befolkningstetthet –  Antall igangsatte boliger 2002,
innbyggere pr. daa i bydelen pr.01.01.03 antall_(gj. snitt 2700 pr. år)____ 
 
Bydel Sagene:  9.26 Sagene-Torshov: 441 
Bydel Grünerløkka:  7,61 Grünerløkka-Sofienberg: 327
Bydel St.hanshaugen:  7,36 St.hanshaugen-Ullevål: 194
 Helsfyr-Sinsen: 302
 Øvrige bydeler – under 133 boliger 

· Fra Byøkologisk program 2004-2014:

”Tilgangen på ubebygde arealer og grøntområder er ulikt fordelt i byen, og de fleste bydelene har mistet noe grøntareal de senere år” (Byøkologisk progr. 2004-2014, s.11)

Visjon nr 3. Byrådet vil at Oslo skal bevare og styrke sin blågrønne struktur

Byrådet vil bevare de grønne åsene og marka rundt byen, øyene i fjorden, parker og friområder i byggesonen, og sikre elvene og grøntområder langs disse slik at de kan fremstå som sammenhengende blågrønne drag i byen. Oslo vil tilrettelegge for økt friluftsliv, mosjon og naturopplevelse. Oslo vil ta vare på og utvikle en levedyktig grønnstruktur som grunnlag for det biologiske mangfoldet.

Delmål 3.2

”Regulerte friområder og andre viktige natur- og rekreasjonsområder i byggesonen skal beholdes.”

Delmål 4.3

”Skolene bør søke å legge deler av undervisningen utenfor skolen, i nærmiljøet, på steder med interessante bygninger/-anlegg/ biotoper i kulturhistorisk og miljømessig sammenheng i byen for øvrig, og i naturen. Alle skoler bør ha "uteskole" som fast tiltak i sin miljøundervisning. …..”

Visjon nr 5. Byrådet vil at Oslo kommune skal samarbeide med byens borgere og byens næringsliv i arbeidet for et bedre bymiljø.

Byrådet mener at et godt bymiljø er en fellesoppgave for hele bysamfunnet, og det er mindre ressurskrevende å forebygge enn å reparere. Mye kan oppnås gjennom holdningsskapende og veiledende tilrettelegging samt dialog med befolkning, næringsliv og frivillige organisasjoner. Medvirkning, samarbeid og aktiv kommunikasjon vil etter byrådets syn være viktige ledd i dette arbeidet.

Delmål 1.4

”Øke arealet til bruk for skole- og parsellhager, og stimulere borettslagene til å etablere parsellhager på egen grunn.”